Liquid Archive

Nylig måtte Jeannette Christensen flytte ut av atelieret hun har hatt de siste tjue år, og i den forbindelse dukket det bl.a. opp geléarbeider fra midten av nittitallet. I tillegg til geléen ”fant” hun gamle polaroider, arbeider av glass og porselen. I denne utstillingen har hun valgt å se på noen av disse glemte arbeidene i lys av tiden som har gått. En slags oppsummering som sammenfaller med en ny bok om hennes arbeider, Fragments of Matter, skrevet av den hollandske kunst- og litteraturteoretikeren Mieke Bal.

Christensens interesse for tid avspeiles i titlene på installasjoner fra nittiårene hvor gelé inngikk som materiale, som The Passing of Time, Tiden lager alle sår, Every Day is a Miracle, Waiting for Columbus. De var temporære og stedsbetingede og kretset omkring foranderlighet og tid. Ved å la kunsten opphøre ved utstillingens slutt ønsket hun å problematisere det tradisjonelle verkbegrepet, forestillingen om det evigvarende kunstverket, dets status som samlertrofé og dets kommersielle varekarakter. Utgangspunktet var geléens flyktige karakter, det prosessuelle, hvordan arbeidet sakte men sikkert beveget seg mot sin egen oppløsning, angrepet av mugg og forråtnelse, umuligheten av å holde noe fast, hvordan alt er flytende og i forandring - samtidig hvordan et øyeblikk kan fryses og nærmest bli en evighet.

Ingen av de nevnte installasjonene eksisterer i dag annet enn som fotografier, med unntak av en gelé-monokrom fra The Passing of Time som paradoksalt nok er innlemmet i Nasjonalmuseets samling. Noen av monokromene fra 1994-95, laget av dessertgelé, har oppnådd en tilstand av fast karakter. All væske har fordampet, massen har krympet og tilbake er det en forsteinet, hudlignende, krakelert overflate. I The Passing of Time ble en géle-monokrom - som med sin rene fargeflate henspiller på et av modernismens fremste ikoner - sammenstilt med polaroidbilder basert på malerier av barokkmaleren Jan Vermeer. Polaroidbildene har noe av den samme sårbarheten som geléen for tidens tann, og er i dag på vei ut som fotografisk teknikk.

Christensens arbeider med gelé, polaroid, glass og porselen refererer til hverandre, det flytende satt opp mot et øyeblikk som blir holdt fast. Forskjellige former for tidserfaring, materialitet, kunsthistoriske referanser og populærkultur er noe som fortsatt går igjen i Christensens arbeider.

Jeannette Christensen er utdannet ved Bergens Kunst- og Håndverksskole,Vestlandets Kunstakademi og i Paris. Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge og i utlandet, blant annet i New York, deltatt på flere kollektive utstillinger, undervist blant annet på Kunsthøgskolen i Oslo, og hun er innkjøpt av flere offentlige samlinger som Nasjonalmuseet for Kunst.