Ren, pen og dydig var korrekt formulert etikette for kvinner som iførte seg blondekrage over finkjolen. I bilder av tolv hvite krager fra 50-tallet reflekterer Saxegaard over etablerte normer knyttet til kleskodeks.

Selv om Saxegaard vanligvis arbeider fram sine kunstneriske ideer fra lurvete og utrangerte klær og objekter som har tilhørt et levd liv fra virkeligheten, har hun i dette tilfellet funnet ubrukt råmateriale i konfeksjonen etter en nedlagt forretning. De tolv kragene er avbildet og presentert med tilhørende nummeretiketter og vist montert slik som de lå pakket i eske. Kragene har innbyrdes ulik utforming og er personifisert med hvert sitt pikenavn.

I denne kunstneriske konteksten dreier tematikken omkring tre nøkkelpunkter: uskyld, lidenskap og forgjengelighet. Begrepene er visualisert i en installasjon som følgende objekter: krager, ringer og kranie. Ringene er inkorporert i et videoarbeid hvor handlingsforløpet vekselvis følger håndbevegelsene til en aldrende kvinne og en ung jente.

Saxegaards fortellerstemme er antydende og åpenhjertig når hun billedliggjør historier fra egne og andre menneskers livserfaring. Hun kommenterer perspektiver relatert til sosiale og kulturelle konstruksjoner som kjønnsproblematikk og religiøst- og tradisjonsbetingede mønstre.

Saxegaard har stilt ut separat og deltatt på kollektivutstillinger i Norge flere ganger siden hun i 1996 ble uteksaminert fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Hennes arbeider er vist i utsmykning i Menighetssalen i Gjerdrum og på Lia Gård, retreatsenter i Østerdalen.