get_title(@exhibition)
Field Favourable for Birds 8 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds 5 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds 4 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds 1 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Oversiktsbilde fra utstillingen (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds 9 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds 2 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds 3 (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Oversiktsbilde fra utstillingen (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta
Field Favourable for Birds (2009) — Bjørn-Sigurd Tufta

Field Favourable for Birds

Ved å forfølge spor av død og undergang, har Tufta hentet fram levninger fra menneskets kanskje første dokumenterte eksistens. Primaten Lucy figurerer som sjablongaktig framtoning fra eldgammel kultur og er med sine lange historiske lenker knyttet an til vår samtid på Tuftas lerreter.

Tufta er en kunstner med en arkeologisk framstillingsform i maleriet og har gjort lån fra dette vitenskapelige feltets viktigste funn på 70-tallet. I vulkanske lag i nordlige Etiopia avdekket forskere det mest komplette fossile eksemplaret av et kvinnelig apemenneske, ca 3,2 millioner år gammelt. Formen av Lucyskjelettet har Tufta inkorporert sammen med geometriske figurer og landskaper. Et tidligere sitat som har dukket opp med jevne mellomrom i hans kunstnerskap, er Arnold Böcklins (1827-1901) kjente maleri Die Toteninsel (”De dødes øy”). Her ble bildets underliggende symbolmateriale som er knyttet til forgjengelighet og isolasjon videre bearbeidet som meningsbærende potensial. Når Tufta nå foretar en visuell restituering av knokkelfragmentene til Lucy, relaterer han dette til prosjektet med toteninselsjablongene som startet i Berlin i 1988. Han tegner et bilde av en tidsstrøm med uavbrutt varighet hvor liv har vært opprettholdt gjennom utallige sivilisasjoner. Tufta sier selv i et intervju: ”Jeg har vært opptatt av landskap og symboler bestandig. […] Det er mye dødssymbolikk, men også liv. Jeg vil ha liv og rotasjon, ikke bare død og siste reis.”.

Tuftas malerier rommer både en indre og ytre natur. Som jordskorpens ulike bergarter, er maleriets overflaterelieff bygd opp lag på lag og innbyr til sanselig og affektiv opplevelse. Samtidig vil det ofte rommelige formatet invitere betrakteren inn til en omsluttende kroppslig erfaring hvor sporene av en ytre verden avtegner seg som semiabstrakte elementer. Vekselvis, i mellom disse orienteringspunktene, mellom poesi og realitet og med forankring i et definert formalt språk, formidler Tufta refleksjoner omkring menneskets begynnelse og slutt.

Utstillingstittelen ”Field Favourable for Birds” er hentet fra et bilde av den belgiske maleren Corneille, kjent som representant for det informelle maleriet på 50-60-tallet. Bildet er gjengitt i publikasjonen The Moderns av Gaston Diehl, den første kunstboken som Tufta gikk til anskaffelse av (1977).

Bjørn-Sigurd Tufta har stilt ut i Norge og utlandet en rekke ganger, både separat og som del av kollektivutstillinger. Han er representert med arbeider i de viktigste samlinger privat og offentlig i Norge og er også innkjøpt av de svenske museene i Malmö og Göteborg. Han har gjort utsmykningsoppdrag for Statoil Gullfaks A-plattformen, Sølvberget Stavanger kulturhus, Telenor Bergen og BKKs nye administrasjon i Bergen. I 2002 var han årets festspillutstiller i Bergen, og i 2006 ble hans arbeider vist i en retrospektiv mønstring på Henie Onstad kunstsenter.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern