Dust

Morell arbeider med utgangspunkt i fotografi og collage med innslag av skulpturelle og maleriske grep. Dette gjøres ofte i brytningspunktet mellom maleriske problemstillinger og visuelle muligheter innenfor fotografi. I arbeidene blir digitale og analoge medier satt opp mot hverandre og brukt som metaforer for melankolske og dokumentariske grep i medieverdenens utvikling.

Da Morell for to år siden deltok på gruppeutstillingen Alone In the Dark i Kunstnerforbundet, viste han et av de mer lavmælte arbeidene. Det var praktisk talt usynlig sammenlignet med de andre ekspressive og ofte monumentale arbeidene som var med. Verket On the Air (2008) bestod av transparent folie i form av flere fotavtrykk som var klistret på gulvet i overlyssalen. De glossy avtrykkene ble synlige i refleksjonen fra taklyset. Arbeidet var detaljerte reproduksjoner av fotavtrykkene fra kunstnerens egne Nike Air sko.

I sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet fortsettes kunstnerens jakt på det usynlige kunstverk; en visualisering av det man ikke ser. Med en genuin interesse for å kommentere fotografi som representasjon og for fotografiets muligheter, begynte han for to år siden serien “Blekk på papir”. Denne serien er fotografier laget ved å dobbelteksponere fram- og baksider av filmplakater. Fotografiene er produsert i samme størrelse som de opprinnelige posterne og montert mellom akrylglass som er formkuttet rundt kanten.

Det er ulike historier i hvert arbeid. Det er en dialog mellom hva filmplakaten som er tatt i bruk representerer og måten den er fotografert på. For eksempel er filmen Red Hair fra 1928 kategorisert som tapt fra alle arkiver, og ikke lenger tilgjengelig for visning. I Ingmar Bergmans Vargtimmen er det hovedrolleinnehaveren, den hjemsøkte kunstneren som ironisk nok portretteres. De blanke, estetiserte overflatene blunker til ideen om det opphøyde objektet på veggen, og er et paradoks i seg selv: plakater er i utgangspunktet fritt tilgjengelig.

Utstillingen viser glimt av det melankolske, det traumatiske og angsten; men det er også sex, vold og rødt hår - på overflaten.

Lars Morell er født i 1980 i Kristiansand. Han har tidligere i år gjort to utsmykkinger til Postens nye Østlandsterminal, hvor én av dem var et samarbeidsprosjekt med Jan Christensen. Hans seneste separatutstillinger var Tom Means Empty in Norwegian på Galleri S.E i Bergen og Short Sad Thoughts på Perla Mode i Zurich. Han skal være med på gruppeutstillingen Fiction på Fondation d’Entreprise Ricard i Paris i mai.