Visuelle forskyvninger
Flettverk, flyktighet, myke kontraster mellom lys/skygge. Stikkordene er mange for
May Bente Aronsens tekstile arbeider. Aronsen har ofte benyttet seg av en lamellteknikk hvor hun formskjærer ullflater som settes sammen i formale strukturer. Ettersom lamellene er formskåret, oppstår et tredimensjonalt relieffbilde når hovedmotivet ses fra frontal vinkel.

Ser man lamellmotivet på skrå fra sidene, forandrer motivet seg gradvis. Hver lamell er innsatt med ulik farge på to sider, slik at persepsjonen av kunstverket forandrer seg, avhengig av hvilken side man betrakter det fra. Observerer man tekstilmotivet på skrå fra siden, får man en tredimensjonal bølgende opplevelse. Når motivet oppleves frontalt, oppstår en relieffeffekt og lys/skyggespill mellom bølgende former. Frontalt blir hovedmotivets figurer også tydelig; ulike sirkler anvendes som grunnform.

Aronsens lamellstrukturer aktiverer tilskueren, og tvinger han/henne til å forflytte seg rundt verket. Persepsjonen av det tekstile verket er i konstant bevegelse: Når man flytter ståsted, endres inntrykket stadig i en glidende rytme. Hennes tekstile lameller utgjør således en utfordrende kombinasjon av tradisjonelt bildemotiv (=flatekunst) og en form for tredimensjonal kunst som minner om skulpturelle mobiler.

Aronsens lameller viser innflytelse fra ulike kilder. Påvirkning fra 1960-tallets Op-Art (optisk kunst) og dens fokus på visuelle effekter i bevegelse, er gjenkjennelig. Lamellarbeidene gjenspeiler også kilder fra eldre kunsthistorie. Lamellteknikkens grunnprinsipp kan ses i altertavler og profane malerier på 1600- og 1700-tallet, hvor man skapte ”dobbeltmalerier” ved å lime trekantede prismer/rifler på en tavle. Prismene ble malt med hvert sitt bilde på to sider, slik at man kunne oppleve to forskjellige motiver ved å betrakte motivet skrått – enten fra venstre eller høyre. Sett rett frontalt, ble de to motivene oppløst i meningsløse striper. I den danske Vor Frue Kirke på Fyn er altertavlen bygd opp med et slikt dobbelt ”riflemaleri” fra ca 1760. Epitafet viser to ulike motiver fra Kristus’ lidelseshistorie.

May Bente Aronsens verk er flertydige og kan på samme måte oppleves fra flere vinkler. Dette var kanskje en av grunnene til at hun ble invitert i 2008 til å utsmykke flere rettssaler i et påbygg til Stockholms Tingsrätt, etter at hun vant den prestisjetunge Nordic Award in Textiles i 2007. Hennes tekstile lameller danner motsetningsfylte synsvinkler som tematiserer grunnkonflikten i en rettssak; partenes syn og posisjoner i en konflikt; hvordan en hendelse kan oppleves på totalt ulike måter, avhengig av ståsted og gjerning i konflikten.

May Bente Aronsen jobber også med ren flatekunst i andre tekstiler, hvor silhuetter av geometriske former danner intrikate grid-strukturer. Grunnstrukturer av rette, vertikale linjer adderes med sirkelformer, slik at krysspunktene mellom de loddrette linjene og sirklene skaper en visuell dynamikk.

I Aronsens tekstile strukturer med perforering av hull, sirkler og streker, oppstår særegne lys-og skyggespill, hvor lyset filtreres og silhuetter oppstår. Ensfargede strukturer i ullflatene har en nøkternhet som minner om renheten i japansk kunst. Hvem gjenkjenner ikke dette i bretteteknikken (origami) eller i den japanske arkitekturens skjermbrett hvor lys filtreres på mykt vis? I japansk kultur er ofte filtrende bruk av lys metaforisk knyttet til religiøse handlinger som omhandler renselse og indre transformasjon. Aronsens tekstile verk oppfordrer tilskueren til å oppdage verkets ulike visuelle uttrykk ved å stadig forflytte seg og sitt ståsted som betrakter. Til tross for den tilsynelatende ”åpne” enkelheten ved May Bente Aronsens tekstile verk, rommer de samtidig en visuell kompleksitet og flertydighet.
Kaare Stang