Unge Melankolikeres Samfund
Terje Nicolaisen er for tiden aktuell med en stor utstilling på Henie Onstad Kunstsenter, med en rekke idèbaserte tegninger rundt temaet Offentlig Rom. På Kunstnerforbundet viser Nicolaisen et helt annet prosjekt; en vegg bestående av hundrevis av tegnede portretter samt en del andre arbeider som utgjør kjernen i en av hans fiktive organisasjoner; Unge Melankolikeres Samfund.

Unge Melankolikeres Samfund kjemper for retten man som enkeltmenneske har til ikke å ha synspunkter eller intensjoner med alt man foretar seg. En fiktiv organisasjon som arbeider for retten til ikke å ville ha meninger.
Bakgrunnen for organisasjonen er behovet kunstneren har til å dvele ved de retningsløse, ikke-intensjonelle, ofte svært fjerne tankerekker og irrasjonelle slutninger. Dette rommet – som Nicolaisen finner i atelieret – er truet av verden utenfor, av kravet til å skulle ha en oppfatning om all verdens ting til enhver tid.

Det handler om en rekke klossete, akkurat passe engasjerte, men ektefølte meddelelser. Om ikke og nødvendigvis ville noe spesifikt med arbeidene. Om en selvmotsigende offentliggjøring av dette fravær av meddelelsesbehov. Et sterkt forsvar rundt et tomt ingenting; Unge Melankolikeres Samfund.

Det vil bli publisert en liten bok i forbindelse med utstillingen – i et svært begrenset opplag, med en tekst av Marianne Heier.