Daniel Østvolds utstilling handler om mytedannelser som et nødvendig korrektiv / appendiks til den virkelige verden.

I omtrent 20 år har han fulgt en arbeidsprosess hvor skulpturer fungerer som modeller til maleriene. Han begynner med å bygge diverse menneskefigurer, dyr, vegetasjon, framkomstmidler, interiør og arkitektur i papp og pappmache. Deretter blir skulpturene arrangert i grupper, observert og avbildet, som i et klassisk stilleben. Formen er realistisk med fokus på volum og illusjonsrom, uttrykksmessig og tematisk veksler det mellom realistiske og mer surrealistiske stemninger. Fargeholdningen er generelt av det lysere slaget, uten store kontraster eller brudd.

Dette er en metode Daniel Østvold fremdeles benytter, de siste månedene har han i tilegg begynt å male interiører fra leiligheten sin, uten å bruke egenproduserte modeller. Denne utstillingen viser begge deler. De modellbaserte maleriene har et mytisk tema, mens de andre viser hverdagslige scener uten underliggende litteratur. I sistnevnte kategori inngår også et par selvportretter, for å understreke den realistiske miljøskildringen.

I de modellbaserte maleriene har temaet vært Atlantismyten. Atlantis, som beskrevet av Platon, handler som kjent om en oldtidsby som sank i havet. Selv sier han at han ikke har ønsket å illustrere de mytiske historiene, men benyttet rekvisitter som kan gi assosiasjoner til den tapte, undersjøiske sivilisasjonen. Som mennesker med oppslåtte paraplyer, båter, havfruer, sjøhester, Middelhavsarkitektur, hav og horisont osv.

- For meg har det vært viktigere å formidle nødvendigheten av myten enn å illustrere selve myten. Som Voltaire uttrykte det : ” Hvis ikke Atlantismyten hadde eksistert, ville noen ha oppfunnet den”, sier Daniel Østvold.

Utstillingen består av ca. 15 oljemalerier i sirkelformat og en skulpturgruppe i pappmache.