Jeg vet at du er der
“Midtveges fram i gonga gjennom livet eg fann meg att i tjukke, svarte
skogen, i vilska fór eg langt frå rette vegen. Korleis den ville, tette
skog var laga, ulendt og kronglut, det er vondt å skildre, for berre
tanken vekkjer opp at redsla..”
Slik begynner det episke diktet “Den guddommelige komedie” av Dante
Alighieri (nynorsk oversetting: Magnus Ulleland). Dante går seg vill i
skogen, treffer poeten Vergil, som ledsager ham gjennom helvetet. Etter
hvert kommer de på nytt til en skog – denne gang med en slags
menneskelige trær som viser seg å være selvmordere som på denne måten
straffes. Også Mattias Härenstams skulpturer på denne utstillingen er
sammensmeltinger av menneskekropper og trær. Men, der Dantes
“selvmorder-trær” står dypt rotet i middelalderens Italia, befinner
Härenstams skulpturer seg i en annen tid og et annet sted: Velkjente
elementer fra IKEA-møbler og borgerlig hjeminnredning refererer til
nåtidens skandinaviske velferdsstat. I så måte knytter “Jeg vet at du er
der” an til installasjonen “Den ukjente konsumentens dagbok”, som
Härenstam viste på UKS i 2008 og Høstutstillingen i 2010. Der ble vi
ført gjennom en lang gang av furupanel med surrealistiske og groteske
trerelieffer. Nå står vi midt i en “skog” av treskulpturer. Til tross
for sin monumentale størrelse har de en sår intimitet, fulle av nitidig
innskårne detaljer og virker som utskudd av et særegent personlig
univers.
Et gjennomgående element i Härenstams kunstnerskap er en undersøkelse av
bruddpunktene hvor kontrollen går tapt og det underliggende kaoset
bryter frem. Enten på et samfunnsplan som i utstillingen på Akershus
Kunstsenter i fjor, da Palme-mordet fremsto som et plutselig svart hull
midt i det velkontrollerte folkehjemmet eller mer privat som i videoen
“Portrait of a smiling man” (vist bl.a. på Vårutstillingen i
Fotogalleriet i 2011). Videoen viser hvordan en skuespiller prøver å
holde et stivt smil så lenge som mulig og smilet etter hvert forvandles
til en alt mer grotesk grimase av muskelkramper. I et intervju med Power
Ekroth sier Härenstam følgende som avslutning:
(…) et tilbakevendende tema er behovet av kontroll og en interesse i de
situasjoner da den brister. Bortenfor det ligger redselen for
mislykkelse og det påfølgende fallet ned i en udefinert avgrunn. “Å
holde masken til en hver pris og hva det virkelig koster å gjøre nettopp
det. For meg er det ikke kun en psykologisk og eksistensiell tilstand,
men like mye en politisk rammebetingelse”.
Samtidig med utstillingen publiseres en katalog, “Failure”, som foruten intervjuet med Power Ekroth, inneholder en DVD med flere av Härenstams senere videoverker.
Utstillingen er støttet av Statens utstillingsstipend og prosjektet av Vederlagsfondet, Norsk Kulturråd og Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse.