Hanums kunstneriske produksjon har vært en viktig faktor i framveksten av et markant og retningsgivende fagmiljø for keramikk. For hennes posisjon innen formgivning av leiregjenstander siste 30 år, ble hun i 2010 tildelt BKH’s Kunsthåndverkpris. Objektene som hun vant med - ovale beholdere - danner kjernen i hennes utforskning av form og funksjon i materialet porselen. I en retrospektiv mønstring på Lillehammer Kunstmuseum samme året, ble hun trukket fram som representant for den grenseoverskridende retningen kunsthåndverket har beveget seg i.

Hanum har jobbet utprøvende og systematisk med en av keramikkens mest elementære grunnformer, sylinderen. Sylinderen som form, relaterer seg til mangfoldige bruksområder i menneskers hverdagslige rytme. Fram til utpå 90-tallet knyttet Hanum det kunstneriske innholdet opp i mot redskapers tidligere og nyere historie, mer spesifikt jordbruk og gårdsdrift. Hennes engasjement i sosiale og politiske samfunnsprosesser har også manifestert seg i flere av utstillingene. Hanums samlende sett av ideer er først og fremst forankret i en minimalistisk tenkning. Hvordan redusere det vesentlige ned til et fundamentalt utgangspunkt, for deretter å gi seg i kast med de uendelige variasjonsmulighetene som en slik konsekvens rommer? Hanum anvender gjerne en seriell uttrykksform. Ørsmå visuelle detaljer kan gi en mengde tilsynelatende ensartede arbeider hvert sitt individuelle særpreg. Det kan dreie seg om plastiske uthulinger og fargevariasjoner på glasur,
pels- eller skjellaktig “hud” og skjøre “broderier” i porselenstråd. Sistnevnte med slektskap til strukturer i naturen.

Ovalen er en basisform som har dannet grunnstammen i Hanums vokabular over lengre tid. I hennes forrige prosjekt i Kunstnerforbundet hadde hun oppskalert ovalformen, noe som bidro til at den ble meningsbærende på en ny måte, for eksempel som et bad for seremoniell bruk. I sommerens presentasjon inngår flere monumentale kar hvor ikke bare omfanget har økt, nye materialer og praksisformer er også introdusert. Hanum har lagt bak seg et arbeidsopphold i Danang, Vietnam, hvor hun har videreført sine ferdigheter innen keramikk til lokale typer marmor. Her har det handlet om å bevege seg inn i steinens gitte masse og hente fram et indre og ytre volum - underlagt et reservert språk med klare fakta som er den løpende linjen som beveger seg gjennom hele Hanums virke.