I utstillingen Vridde åttere visere Torgeir Husevaag to prosjekter bestående av tegning i dialog med andre medier, henholdsvis tekst og video. Hvert prosjekt har oppstått under et gjesteatelieropphold; -det første i Reykjavik, det andre i Beijing. Begge har sammenfallende trekk av kartlegging og en litt monoman besettelse for mønstre. Ellers er de ganske forskjellige.

53 selvtegnede spillkort med tilhørende tekster gjenforteller en serie hendelser, forsøksvis bundet sammen av kraftsalven Svarte Faen! I spillet som utstillingen henter tittel fra, har åttere egenskapen at de kan snu valører, snu fokus, endre spillets retning. I Svarte Faenkortstokken er nettopp vridning et gjennomgående tema, enten utgangspunktet er et vedlegg til en offentlig utredning, gjennomdebatterte politivold og rasismesaker, eller merkelige episoder fra norsk hvalfangsthistorie i Antarktis.

Desorienten utforsker en påstand om at Beijings kultur best kan forstås gjennom å studere og beherske det tilsynelatende kaotiske trafikkmønsteret der. Her refererer vridde åttere til figuren og evighetssymbolet Bernoullis lemniskat (Moebiusbåndet). Dette er forsøkt ”tegnet” til alle døgnets tider på sykkel i fire utvalgte lyskryss i byens sentrum. Oppgaven ble dokumentert av kamera montert i en kurv på sykkelens styre, og opptakene ble basis for et videoarbeid. I Kunstnerforbundet er dette supplert med pennetegninger hvor bevegelsesmønstre og opphold i flyten er rekonstruert.