get_title(@exhibition)
Oversiktsbilde fra utstillingen (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Play (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Seek (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Push (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Leap (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Reach (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Fly (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Stretch (2014) — Ingeborg Resell Elieson
Catch (2014) — Ingeborg Resell Elieson

PLAYING IT SAFE

Tidligere har et funnet objekt vært fast innslag i skulpturene til Ingeborg Resell Elieson. Hun har brukt disse som utgangspunkt for formstudie, og sett etter individuelt potensiale i alle objektene hun har valgt ut. Skulpturene har videre blitt formgitt ut ifra denne assosiasjonen. Verkene hennes har ofte fremstått som hybrider, der det kjente og ukjente møtes. I arbeidet med denne utstillingen har Elieson tatt et steg videre i måten hun forholder seg til readymades på. Det gjenkjennelige blir dekonstruert og fremstår som hentydninger av omgivelsenes detaljer. Verkene er helhetlig komponert og alle delene er laget og formet av henne.

Ingeborg Elieson benytter seg av gjenbruksmaterialer, kapp og avfall. Det som er igjen etter skapelsen av et nytt miljø transformeres, for deretter å vende tilbake til miljøet. På denne måten kan skulpturene sees som mixtapes av omgivelsene de er skapt i.

I møtet mellom tre, stål, mdf og corian inntar Elieson rollen som mikroingeniør i det hun eksperimenterer med bæreevne, vekt og bevegelighet. Med et høyt tyngdepunkt leker verkene med balanse. Lodd og armers tyngde, tåleevne og utforming søker et vippepunkt, en presisjon som gjør at alt stemmer og faller på plass.

Nettopp dette vippepunktet har hun valgt å dra videre inn i utstillingsarkitekturen. I utstillingen ”playing it safe” er enkelte av objektene direkte konfrontert med sin egen balansekunst ved at de står helt på kanten av sokkelen. Tilførselen av et visst ubehag i miljøet skulpturene er plassert i, refererer til en grenseverdi – eller et kritisk punkt hvor den aller minste forandring kan endre på tilstanden. Objektene finner ikke balansen før de har nærmet seg kanten, stått der, kanskje tippet over.

- Som kunstner prøver jeg hele tiden å finne nye måter å utrykke meg på, uttrykke problemstillingen i at det ikke finnes en utvalgt måte, en bestemt tilnærming. Her speiles, mener jeg, den menneskelige tilstanden og det som driver oss fremover. Dette er en spennende, men sårbar situasjon som jeg i denne utstillingen har villet konkretisere i en handling, sier Ingeborg Elieson.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern