Sofia Karyofilis
Barre
Vindussalen
10. august – 10. september 2023

Installasjonen Barre i Vindussalen i Kunstnerforbundet er en av metall­kunstner Sofia Karyofilis’ første omfat­tende rom­installasjon. Karyofilis’ kunstner­skap har vært i konti­nuerlig utvikling fra starten via mindre gjen­stander og skulptur til instal­lasjon. Der Karyofilis’ tidligere kunst­objekter opplevdes som noe som sees utenfra, inn­lemmes vi nå i sam­spillet mellom arkitektur og verk med både sanser, kropp og følelser. Hennes solide hånd­verks­kom­pe­tanse, med utgangs­punkt i korpus­tradi­sjonen (kald­smiing av metall­plater), har ligget som et premiss for eksperi­men­teringen. Hun model­lerer fritt og utvider hele tiden sitt voka­bular. Driv­kraften har vært en nys­gjer­rig­het på materia­lenes, formenes og etter hvert rommets og arkitek­turens mulig­heter. Behovet for å diskutere nye problem­stillinger krevde etter hvert et større rom å utfolde seg i.

Installasjonen manifesterer Karyofilis’ interesse for menneske­skapte grenser, både fysiske og sosiale. Verket spiller på ulike sider ved denne tema­tikken: barrierer både i konkret og mental forstand. Kroppens beve­gelse i rommet justeres etter rekken av kobber­flak som mer eller mindre barri­kaderer dør­åpningen og fortsetter innover, nærmest som en skille­vegg. Det er noe skjørt og sårbart over verket, men også ubehagelig. Ved første øyekast kan metallet minne om noe maskinelt frem­brakt, som rustne bølge­blikk­plater. Samtidig gir over­flaten asso­sia­sjoner til brent hud, åpne sår, noe betent, noe som renner. Karyofilis befinner seg som alltid på et vippe­punkt mellom det bestan­dige og det som går i oppløsning.

Sporene etter den kunstneriske prosessen er påtagelig. Gjenstander som ikke er maskinelt utført kan aldri bli helt identiske – i mot­setning til en industri­produsert barre av metall. Repe­ti­sjonen av kobber­flakene og over­flate­behand­lingen under­streker indivi­dua­liteten. De er dekket med glukose­sirup som er brent med en flamme­kaster. Teknikken inne­bærer tilfel­dig­heter, for glukosen reagerer ulikt ut ifra graden den utsettes for varme og tidvis tar fyr. Flatene bærer vitne om kunst­nerens fysiske arbeid og det ukontrol­lerbare og tilfeldige i prosessen. Sammenfallet mellom todimen­sjon­alitet, bearbeidelsen av over­flaten og det emosj­onelle uttrykket gir asso­siasjoner til abstrakt ekspre­sjonisme. Det gir en inngang til å reflektere over allmenn­mennes­kelige erfaringer som setter spor.

Skrevet av kunsthistoriker Janeke Meyer Utne.

Sofia Karyofilis (f. 1978, Oslo) har en master­grad fra Kunst­høg­skolen i Oslo. Hun har stilt ut ved blant andre Oppland Kunst­senter, Galleri Format, KRAFT, Hå Gamle Preste­gård og deltatt gjentatte ganger på Års­utstillingen for norsk kunst­håndverk. I 2018 var hun invitert til Benaki Museum i forbindelse med Athens Jewelry Week. Arbeidene hennes er innkjøpt til samlingene i Nasjonal­museet, KODE og Norden­fjeldske Kunst­industri­museum.

Utstillingen har mottatt støtte fra Kulturrådet og Kunstsentrene i Norge.