Marit Tingleff
Ornamenter fra våtmark, skog, luft og vann
Vindussalen og Kabinettet
14.09.2023 – 15.10.2023

Marit Tingleffs nyeste serier med vegghengte fat, Faience series, og vegglente fliser, Standing tiles, presenteres i to saler. I det grønne rommet utforskes farge­spekteret til kobber og krom og i det blå rommet farge­spekteret til kobolt. Gjen­standene viser til den kera­miske produk­sjonens reper­toar av hver­dag­slige ting vi omgir oss med, her som fliser og dekke­tøy. Serviser i fajanse hadde en utbred­else i store deler av Europa på 1700-tallet. Fajansen var et rime­ligere alter­nativ til kinesisk por­selen for dem som ikke hadde råd til det hvite gullet. Det porøse og mer grov­kornede preget er fajan­sens kvali­teter som Tingleff tar opp i sitt kunst­neriske uttrykk.

«Vegger fylte av fat og tallerkener. Eks­klusive og sjeldne på herre­gårder og slott, enkle og upret­en­siøse i almin­nelige hjem. Samle­objekter, arve­stykker, status og tegn på rik­dom, minner fra eksot­iske steder»

Tingleff har i mange år latt seg inspirere av pors­elenets histor­iske reise fra Asia til Europa, dets kobolt­blå farge som metafor og kjemi i kera­miske prosesser. Ikke minst fatenes barokke design er gjen­kjennelig i hennes form­språk med buktninger og kurver. Hun skalerer opp til monu­men­tale formater der flatene preges av rennende begit­ninger (leirefarger) og maleriske abs­trak­sjoner. 

«Blått: luft, himmel, vann, kald, som å drikke fra en bekk, som å trekke pusten dypt en frisk morgen. Kobolt­oksidet, eks­klusivt, dyrt og brutalt å utvinne fra gruvene. Det blå-hvite pors­elenet kjent i mil­len­nier fra Kinas dynastier. I vår tid er ordene kobolt, kobber og krom politisk ladet og fullt av dilemmaer.»

Bak Faience-serien ligger arbeid­somme pros­esser hvor gjen­takelse av metoder og form er blitt et regel­bundet prin­sipp. Tyngde­kraften har fått bes­temme retning på begit­ningens ren­nende beveg­elser ned­over flaten idet fat og fliser gis et løft ved påføring. Verti­kale linjer i repe­titive rytmer gir signaler om at hand­lingen har vært impulsiv, men inn­øvd som ferdig­het. Det er dette orga­niske spillet som utfolder seg i flaten Tingleff refererer til som ornament. I utvidet for­stand orna­mentet som et syklisk fenomen, forankret i sam­spillet mellom natur og menneskelig livs­utfoldelse.

«Jeg står i verkstedet, verden kommer inn gjennom eteren. Jeg produserer, bruker materialer hentet fra jorden, bruker energi for å omskape dette våte, bløte, tørre grå til å bli hardt og tålelig, varmen framkaller farger, som igjen skal minne om myr, jord, skog, luft og vann.»

I vindus­salens karm har Tingleff plassert blomster­potter tett i tett. Stik­lingene som spirer opp av torvfri jord, springer ut fra et kollektivt fundert plante­prosjekt. Pottene har hun dreid og dekorert med farge- og glasur­rester i verkstedet, og inntektene fra salget går i sin helhet til Sabima, en miljø­orga­nisasjon som jobber for å spre kunn­skap om bevaring av arts­mangfold. 

Marit Tingleff er en norsk keramiker utdannet ved Bergen Kunst­hånd­verks­skole (1974–1977). Hun er etablert med eget verk­sted i Hønefoss. I 1987 og 1988 fikk hun sitt inter­nasj­onale gjen­nom­brudd på utstil­lingen Scandi­navian Craft Today i Japan og USA. Hun var fag­om­råde­ansvarlig professor i keramikk ved Kunst­høg­skolen i Oslo i 2013-2016. Hennes arbeider er repre­sentert i offent­lige og private sam­linger i Norge og utlandet som Design­museum Dan­mark, Nasjonal­museet og Victoria & Albert Museum. Hun har stilt ut i en rekke museer og gallerier og var blant annet en av tre kunstnere i vandre­utstillingen Krefter i 2019 i KODE, Bergen, og i Sørlandets Kunst­museum, Kristian­sand, og Forces de la Nature i 2018, Musée de la Céra­mique de Sèvres, Frankrike.