Torgrim Torve
Det blir ikke svartere enn svart eller nattere enn natt, allikevel så blir det bare mørkere
Kabinettet
11.04.–26.05.2024

Sorgen trer frem i Torgrim Torves egen horisont samtidig som verden overmales med stadig dunklere farger. Med dette som bakteppe inviterer han oss med denne utstillingen inn i etterlivets gåtefulle uviss­het. Gjennom årtusener har men­nesker skapt fore­stillinger om opp­høret eller over­gangen til en ny livsform, anskuel­ser som vi høyst sann­synlig aldri vil få svar på. I viten­skapen finnes det ikke mer etter den siste elek­triske puls i en kald hjerne. Mange etter­latte og dem som ser slutten i øynene, søker derimot håp i et menings­fylt alter­nativ for å oppnå en tilstand av ro i sjelen. Fantasien blir flukten vi trenger fra virkelig­hetens uknuselige sann­het og utfall. Alt ute i den store verden synes å bevege seg dypere inn i mørket. For Torve selv nærmer de nære tap seg som et uunn­gåelig skifte fra høst til vinter.

Torve er på leting etter et sted hvor det lar seg gjøre å skape silhuetter av noe usett, noe som åpen­bares som skygger av en mulig eksistens. Hva kan erstatte banali­tet­en som har forkledd mystikkens døds­meta­forer og billedlige fram­stillinger? Han under­søker nye språk og uttrykk for mulig­heter mellom tap og etter­livets mystikk.

Utgangspunktet for Torves skulpturelle kom­po­sisjoner er frag­menterte minner der bare konturene av en identitet gjenstår. Et bredt spenn av gjen­bruks­materialer som stål, tre, gips, Worbla, akryl, epoxy, tau, hår og plast like­stilles under et sortmalt ytre. Etter­laten­skapene er omhyggelig re­kons­truert til en symbolsk gjenopp­stand­else.

Inspirert av Hieronymus Bosch og Jean Arp blir Torves fysiske kompo­sisjoner en mani­festasjon av at det surrealis­tiske møter det kropps­nære. I hans skulpturelle reflek­sjoner fanges fornemmelsen av tvetydige fenomener som kan inntreffe.

«Enten lever jeg i uviss­heten og arbeidene blir som vardøger av en sorg som fortsatt lar vente på seg. Eller så kan de spores som innholdet i en parentes etter en vag men besnærende tittel.»

Torve forsøker å finne forbindelser mellom det uunngåelige i hver­dagens kriser og våre fantasier og forventninger til dem. En form for følelses­messige umulig­heter og uunn­gåelige absolutter viklet sammen til to sider av samme sak.

Torgrim Torve (f. 1978) bor og arbeider i Aren­dal og Oslo. Han er utdannet ved Kunst­høg­skolen i Oslo, og har siden 2013 vært en del av scene- og billed­kunst­komp­aniet Verdens­teatret som utøver, sceno­graf, skulptør og alt attåt. Han har stilt ut ved Galleri LNM, TM51, Nitja senter for sam­tids­kunst, Henie Onstad Kunst­senter, Lyd­galleriet i Bergen, Stedelijk Museum i Amster­dam og NCCA i Moskva. Torve har også sluppet ti plater og turnert Europa rundt som låtskriver og front­figur i bandet Dunderbeist.

Utstillingen har mottatt støtte fra Norske Billed­kunstnere og Tekst­forfatter­fondet.