Det blir ikke svartere enn svart eller nattere enn natt, allikevel så blir det bare mørkere

Torgrim Torve
Det blir ikke svartere enn svart eller nattere enn natt, allikevel så blir det bare mørkere
Kabinettet
11.04.–26.05.2024

Sorgen trer frem i Torgrim Torves egen horisont samtidig som verden overmales med stadig dunklere farger. Med dette som bakteppe inviterer han oss med denne utstillingen inn i etterlivets gåtefulle uviss­het. Gjennom årtusener har men­nesker skapt fore­stillinger om opp­høret eller over­gangen til en ny livsform, anskuel­ser som vi høyst sann­synlig aldri vil få svar på. I viten­skapen finnes det ikke mer etter den siste elek­triske puls i en kald hjerne. Mange etter­latte og dem som ser slutten i øynene, søker derimot håp i et menings­fylt alter­nativ for å oppnå en tilstand av ro i sjelen. Fantasien blir flukten vi trenger fra virkelig­hetens uknuselige sann­het og utfall. Alt ute i den store verden synes å bevege seg dypere inn i mørket. For Torve selv nærmer de nære tap seg som et uunn­gåelig skifte fra høst til vinter.

Torve er på leting etter et sted hvor det lar seg gjøre å skape silhuetter av noe usett, noe som åpen­bares som skygger av en mulig eksistens. Hva kan erstatte banali­tet­en som har forkledd mystikkens døds­meta­forer og billedlige fram­stillinger? Han under­søker nye språk og uttrykk for mulig­heter mellom tap og etter­livets mystikk.

Utgangspunktet for Torves skulpturelle kom­po­sisjoner er frag­menterte minner der bare konturene av en identitet gjenstår. Et bredt spenn av gjen­bruks­materialer som stål, tre, gips, Worbla, akryl, epoxy, tau, hår og plast like­stilles under et sortmalt ytre. Etter­laten­skapene er omhyggelig re­kons­truert til en symbolsk gjenopp­stand­else.

Inspirert av Hieronymus Bosch og Jean Arp blir Torves fysiske kompo­sisjoner en mani­festasjon av at det surrealis­tiske møter det kropps­nære. I hans skulpturelle reflek­sjoner fanges fornemmelsen av tvetydige fenomener som kan inntreffe.

«Enten lever jeg i uviss­heten og arbeidene blir som vardøger av en sorg som fortsatt lar vente på seg. Eller så kan de spores som innholdet i en parentes etter en vag men besnærende tittel.»

Torve forsøker å finne forbindelser mellom det uunngåelige i hver­dagens kriser og våre fantasier og forventninger til dem. En form for følelses­messige umulig­heter og uunn­gåelige absolutter viklet sammen til to sider av samme sak.

Torgrim Torve (f. 1978) bor og arbeider i Aren­dal og Oslo. Han er utdannet ved Kunst­høg­skolen i Oslo, og har siden 2013 vært en del av scene- og billed­kunst­komp­aniet Verdens­teatret som utøver, sceno­graf, skulptør og alt attåt. Han har stilt ut ved Galleri LNM, TM51, Nitja senter for sam­tids­kunst, Henie Onstad Kunst­senter, Lyd­galleriet i Bergen, Stedelijk Museum i Amster­dam og NCCA i Moskva. Torve har også sluppet ti plater og turnert Europa rundt som låtskriver og front­figur i bandet Dunderbeist.

Utstillingen har mottatt støtte fra Norske Billed­kunstnere og Tekst­forfatter­fondet.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern