Viktor Pedersen
Navlebeskue
Vindussalen og Kabinettet
12.09.—13.10.2024

Viktor Pedersen viser en nyprodusert film i Kabinettet, samt en serie skulpturer i Vindus­salen. Filmen Navlebeskue er en spekulativ utforsk­ning av hvordan kroppen er et sted som både er hjemsøkt, og som hjemsøker omgiv­elsene. Pedersen tar utgangs­punkt i det gjerne negativt ladede begrepet navlebeskue, som stammer fra en medi­tasjons­teknikk. Medita­sjonen går ut på at man stirrer inn i sin egen navle for å kontemplere rundt men­neskets sted i kosmos, og potensielt se den gud­dom­melige uende­ligheten. En tilsynelatende lukkende gest kan altså være åpnende: I verket reflekteres det rundt ideen om at selvet og kroppen ikke er en avsluttet enhet med total agens, men går langt utover seg og innehar andre i seg. Det kan være hvordan forfedres liv, miljø og erfaringer hjem­søker kroppen og er med på å forme våre liv i dag.

Vi følger et poetisk narrativ som rører ved livs­sykluser, spøkelser, gener og støv. Stjerne­støvet og støvet fra kroppen sirkulerer rundt som et bilde på kontinuumet mellom mikro og makro, og mellom det konkrete verdslige og det åndelige. På et tids­punkt i filmen entrer vi kunst­nerens navle og blir kjent med men­neskene som bebor kunstnerens kropp: hans foreldre, som blant annet bedriver den daglig­dagse aktiv­iteten støvsuging.

Støvsugere bebor også Vindus­salen. Her finner vi en serie skulpturer utformet i silikon og hår, materialer som kan gi kroppslige asso­siasjoner. For Pedersen er støv et interes­sant binde­ledd mellom menneske og miljø. Menneskets opp­hav sies å stamme fra kosmisk stjernestøv, sam­tidig som det å generere støv gjennom døde hudceller er et naturlig biprodukt av å eksis­tere.

Skulpturene er laget i samarbeid med billed­kunstner Ole-André Greger Eriksen.

Viktor Pedersen (f. 1988) jobber tverrfaglig med video, tekst, lyd og skulptur. I sin kunstneriske praksis er han interessert i å nærme seg mer-enn-menneskelige subjekter for å utfordre makt­relasjonen mellom mennesker og annet liv i naturen. I tidligere prosjekter har dette tatt form gjennom utforskning av mikroskopiske agenser, som f.eks bakterier og gjærsopp. Gjennom disse perspektivene ønsker han å subvertere den etablerte forståelsen av at mennesket er et autonomt vesen, og at vi ikke er like mye i kontroll som vi tror.

Pedersen har en MFA fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2020, og BFA fra Kunst­akademiet i Tromsø i 2016. Nyere separat­utstil­linger inkluderer Dancing With Dionysos, Galleri Memphis, Oslo (2022) og The Skin, A Border, Studio 17, Stavanger (2021). Han har deltatt i en rekke gruppe­utstil­linger, der­iblant Earthworks, Bergen Kunst­hall (2024), Screen City Biennale, Berlin (2022), Fest­spillene i Nord-Norge, Harstad (2021), og Høst­utstillingen, Kunst­ner­nes Hus (2020). Han er grunn­legger og organ­isator av den tverr­faglige platt­formen Wild Seeds.

Utstillingen er produsert med støtte fra Kultur­rådet og Billed­kunstnernes Vederlags­fond.