Elisa Helland-Hansen
Nyte og nytte
Salene i 2. etasje
12.09.—13.10.2024

«Brukbare ting beveger meg, spesielt de som hånd­teres daglig. Matlaging og måltid gir impulser til arbeidet på verkstedet. Jeg etter­streber flere kvaliteter i ett og samme objekt: en farge som begeis­trer, en form som lokker, en vekt som kjennes, en overflate som inviterer, et volum som er nok, en detalj som du vil huske.»

I Elisa Helland-Hansens 50-årige praksis, har måltidets sosiale, kulturelle og estetiske verdier vært tett forbundet med hvilken ideologisk hold­ning hun har til keramikk. I 2012 flyttet hun fra Bergen til landlige omgivelser utenfor Ros­en­dal ved Hard­anger­fjorden og etablerte seg med verksted. Møtet med vestlands­naturen og dens rike forråd av mat, ble et livsvalg som ga næring til kunst­neriske under­søkelser. Hun har gjennom hele sin virk­somme kar­riere vært konse­kvent i å utforske funk­sjonens prinsipp og hvordan form­givning i leire best kommer til uttrykk i forholdet mellom mat, drikke og beholder. Hardanger­fjorden innbød til en større økologisk bevisst­het. Hage­bruk og sanking av ville vekster, bærsylting og fiske ble elementer som satte preg på hennes kjente, arke­typiske gjen­stands­former som koppen, muggen og de ovale, ildfaste formene. Mer fremmede mat­tradisjoner som fermen­tering, inspirerte til et tilfang av nye krukker med både indre og ytre lokk som sikret en kon­trol­lert gjæring uten tilførsel av luft. Helland-Hansen er en dyktig fotograf, og når hun utnytter denne ferdig­heten til å doku­mentere mat og måltids­ritualer, treffer hun et samtids­fenomen: fokuset på hånd­laget kera­mikk der bære­kraftig og kortreist mat til­be­redes i skåler og på fat.

I utstillingen danner en samling av 40 vandre­skåler et av hoved­verkene. Inspi­ra­sjonen til skålene kommer fra et ungdoms­minne Helland-Hansen hadde av eldre, vel­brukte trau og vridde treskåler på et folke­museum. Sporene av synlig slitasje etter kraftig bruk ville hun som voksen prøve ut i leire. I 2019 brukte hun sin lange erfaring som vedfyrer og brente en rekke kjevlede stein­gods­skåler i saltovn på 1 300 grader. En bekjent av henne lot en av dem inngå i en nomadisk til­værelse mellom to bosteder, derav fødtes tittelen vandreskål.

Helland-Hansens følgere gjennom flere tiår vil kunne nikke gjen­kjennende til keramisk dekke­tøy fra hennes klas­siske reper­toar. Men utstil­lingen inkluderer også en serie med nye fat i ulike farge­nyanser, Tessella. Teknikken går ut på å repetere trykte dekor­elementer der en mosaikk av små kvadrater vris og vendes på i et geometrisk flate­mønster.

Taktile kvaliteter i et solid og sofis­tikert form­språk er grunn­tonen i Helland-Hansen prod­uksjon. Sett under et hele, er det de subtile endringene iden­ti­fisert som for­skyv­ninger i masse og foredling av glasur­virkninger som ofte markerer utviklings­trekk over tid.

Elisa Helland-Hansen er utdannet ved Bergen Kunst­hånd­verks­skole på 1970-tallet (i dag Fakultet for kunst, musikk og design, Univer­sitetet i Bergen). Hun stiller jevnlig ut i inn- og utland. Hennes første solo­utstilling var i Norden­fjeldske Kunst­industri­museum i 1986. To år senere debuterte hun som separat­utstiller i Kunstner­forbundet. I perioden 2000–2005 var hun professor i keramikk på Hög­skolan för Design och Konst­handverk ved Göte­borgs universitet. Hennes arbeider er representert i de viktigste offentlige samlingene i Norge.

Boklansering

I forbindelse med Oslo Kulturnatt fredag 13. september kl. 18.00 blir det lansering av boka Nyte og nytte og en samtale mellom Elisa Helland-Hansen og medredaktør Mary Barringer fra USA.

Les mer om arrangementet her.

Utstillingen er støttet av Kunst­sentrene i Norge. Boken er støttet av Kulturrådet.