Dolla addos fámu // i skymningstimmen jag dristar mig
Galbma garra geađgegietkka, liegga litna salla / Kald hard steinkomse, varm mjuk favn (2024) — Inga-Wiktoria Påve
Galbma garra geađgegietkka, liegga litna salla / Kald hard steinkomse, varm mjuk favn (2024) — Inga-Wiktoria Påve
Bassivuohta / Kosmos (2024) — Inga-Wiktoria Påve

Inga-Wiktoria Påve
Dolla addos fámu // i skymningstimmen jag dristar mig
Salene i 2. etasje
16. januar — 16. februar 2025

Inga-Wiktoria Påves kunstnerskap er dypt forankret i hennes kulturelle arv, hvor samiske tradisjoner er gjennomgående og manifesteres i materialvalg, formspråk og fargebruk. I utstil­lingen Dolla addos fámu // i skymnings­timmen jag dristar mig viser Påve fargesterke malerier, en duodjibasert skulptur og en instal­lasjon i silke, sølv, messing, skinn, tre og andre materialer hentet fra den arktiske naturen i hennes hjem­trakter.

Utstillingen tar oss med til leirbålet – arne­stedet for historiefortelling – og på en reise mellom ulike dimensjoner. Kunstverkene blir portaler til en annen virkelighet, til menneskets indre natur og skjulte verdener som bare eksisterer bortenfor stjernene. Portalene er alle ulike, noen er kun en tynn hinne mellom oss og en annen virkelighet. Guohpasat, kvinnelige sjamaner, inviterer be­trak­teren til å sveve med røyken ut gjennom ljoren og følge vindens strømninger.

Samisk kvinnekraft preger Påves verk i ulike former. Fra konkrete kvinneskikkelser som står som symboler for samisk identitet, ulike duodji­tradisjoner og forbindelsen mellom fortid og nåtid, til en mer åndelig tilstedeværelse i andre verk. En omsorgsfullt utført komse venter på det nyfødte barnet som skapes og beskyttes av Máttáráhkká. Denne stammoren og moder­gudinnen er også til stede i flere av maleriene.

Påves fargerike og ekspressive verk er både en visuell hyllest til samisk kultur og påminnelse om å ta vare på tradisjoner som har gått i arv i generasjoner. Hun sanker og bearbeider natur­materialer for hånd for å skape varige kunst­verk og fremmer med dette diskusjoner om forholdet mellom mennesker og miljø. Kulturell bærekraft, tradisjonelt håndverk og spørsmål om identitet er grunnleggende temaer i hennes kunstneriske praksis.

Gjennom utstillingen oppfordrer Påve oss til å ref­lek­tere over våre røtters betydning for vår egen eksistens. Utstillingen inviterer oss til å utforske vår indre natur og vurdere hvordan denne påvirker den ytre verden. Slik kan Påves utstilling forståes ikke bare som et møte mellom betrakteren og kunstverket, men som en ubrutt dialog mellom individ og fellesskap, mellom arv og samtid.

Inga-Wiktoria Påve (f. 1990) er en billedkunstner og duodjiutøver tilhørende en rein­drifts­familie fra Láttevárri/Lannavaara i Giron/Kiruna kom­mune, Nord-Sverige. Hun har utdanning i kunst fra Gotlands Kunstskole og Umeå Univer­sitet, der hun også har studert nord­samisk. Hun har også fordypet seg i duodji ved Samernas utbild­nings­centrum i Jåhkå­måhkke/Jokkmokk. I tillegg til billedkunst og duodji, arbeider hun med illus­trasjon og har bidratt til flere romaner og dikt­samlinger, deriblant flere titler nominert til Nordisk råds litteratur­pris og barne­bok­pris. Den siste boken som mottok en slik nominasjon, Leŋges hearggi sáhčal fatnasa (2023), er skrevet av hennes ektemann, Fredrik Prost og utgitt eksklusivt på nord­samisk.

Påve har mottatt utmerkelsen Årets unge kunstner ved Riddu Riđđu festivalen i Kåfjord, Nord-Troms. Hun kan vise til en rekke separat- og gruppe­utstillinger i Sápmi, Sverige og inter­nasjonalt, blant annet Àbadakone ved National Gallery of Canada i Ottawa, NONAM i Zürich, Sveits, og Affordable Art Fair i Stockholm.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern