Heidi Øiseth
From Dust to Dawn
Overlyssalen
20.02.—30.03.2024

Dawn markerer tiden før soloppgang, der former gradvis trer frem – en parallell til hvordan minner kan være diffuse, men kan tre frem gjennom bearbeidelse og avstand.

Heidi Øiseths veggarbeider i From Dust to Dawn er monumentale og tettpakkede, med en kropp­slig tyngde. Hennes instal­lasjoner bestående av tegninger, håndsøm og tekstiler som utforsker minner, tid og kroppslig erfaring.

Øiseth bruker gamle tekstiler knyttet til person­lige og ensomme rom – dynetrekk, putevar, hånd­klær og personlige klær preget av spor som støv, hver­dagslige flekker og slitasje. Tekstilene gir med det en atmo­sfære av noe privat og tildekket. Øiseths komplekse verk forteller en historie om og av lagrede erfaringer, under­liggende minner og et ubehag som igjen og igjen viskes ut av tiden gjennom tildekking og skrave­ringer. Minner for­størres, både påtrengende og skjult, beskyt­tet av materialene. Noen spor lar seg dekke over, mens andre trenger seg frem – fragmenter av noe som bare kroppen husker.

På avstand fremstår arbeidene uklare, slik hendelser kan blekne i minnet, men på nært hold trer bearbeidelsen tydelig frem. Prosessen inne­bærer påføring og utvisking: På en bakgrunn av bomulls­lerret bruker Øiseth flytende tusj som lagvis danner maleriske avleiringer, og deretter skraverer hun med kull og pastell. Lag på lag med ulike tekstilflak og tegning skaper kontraster og antyder skjulte sjikt. Gjennom en tid­krevende arbeids­prosess tettes flatene etter hvert igjen og korri­geringer blir umulige.

I tillegg til vegg­arbeidene, lager Øiseth skulp­turelle objekter tett­pakket av gjen­bruks­tekstiler. De samme lagene oppstår og dekker til spor av hendelser og skygger. Traumer, undertrykkelse, avmakt og skam kapsles inn som klumper i kroppen og gjemmes bort.

Tekstilene knytter fortid og nåtid sammen, og arbeidene åpner for refleksjon rundt på­kjen­ning­ene etter krig, flukt og kata­strofer. Minnene om slike trauma­tiske hendelser lever videre i gene­ra­sjoner, og kunst­verkene utforsker hvor­dan de former både enkelt­mennesker og samfunn. Det vi ikke kan viske ut, må vi lære å leve med. Sam­tidig rommer det sakte, tålmodige arbeidet en lengsel – en søken etter håp og nye veier videre.

Heidi Øiseth (f. 1961) er billedkunstner som bor og jobber i Oslo. Hun har delutdanning fra Oslo Tegne- og Maleskole (1993) og Granum Kunst­fag­skole (1995). Hun har hatt kunstnerisk veiledning av flere av landets mest renommerte kunstnere. Hun har hatt separat­utstillinger ved blant annet Kinokino Kunstsal i Sandnes (2023), Larvik Kunst­forening (2021), Tegner­for­bundet, Oslo (2018). Hun har deltatt flere ganger i Øst­lands­utstillingen i Oslo, Fredrik­stad og Kiel, Tyskland (senest 2017), og i andre gruppe­utstillinger som Høst­utstillingen ved Kunst­nernes Hus, Oslo (2009), Tegne­biennalen (2010), Efter­års­udstil­lingen i København (2021), Forårs­ud­stillingen ved Kunsthall Charlot­ten­borg i Køben­havn (2020). De siste årene har hun også deltatt i gruppe­utstillinger i Lens Gallery i Beijing (2023) og Shanghai (2024), Kina.

Kunstneren ønsker å takke smed Jan Remøe ved Verkssmia i Asker.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet.