Mona Orstad Hansen
En fjerdedel
Vindussalen
20.02.—30.03.2024

I Vindussalen viser Mona Orstad Hansen skulpturelle malerier. Hennes kunstneriske prosjekt er en under­søkelse av det abstrakte maleriet. De siste årene har hun fokusert på et enklere uttrykk, og arbeider gjerne med én til to farger i spar­sommelig påførte strøk, ofte i én beveg­elses­sekvens over det hvite lerretet. Avgrensede farge­flater er subtilt ujevne og malingen har fått renne fritt noen steder. Hun har videre latt dette være utgangs­punktet for en eksperi­men­tell tilnærming hvor maleriet beveger seg over i skulpturelle objekter som tilfører et tre­dimen­sjonalt aspekt.

Slik oppstår det et mellom­sjikt der maleriet ikke lenger «kun» er et maleri, men nærmer seg skulptur og arki­tektur. Orstad Hansen tar med seg erfaringen fra maleriet og forsøker å over­føre denne kunn­skapen i arbeidet med tre. Arbeidet bunner i en interesse for maleriet som objekt, og tilfører et romlig aspekt.

Maleriene i utstillingen har utgangs­punkt i ett og samme format, men er deretter delt i bredden og høyden for å få nye format. De er tenkt som bygge­steiner som kan føyes i hver­andre. I verkene Ting som blir revet ned eller bygget opp I og II er en fjerde­del av lerretet tatt ut og erstattet av en ramme i kryss­finér. De skulp­turelle rammene gjentar noen av de geo­metriske formene i maleriet og fungerer som en utvidelse. Ofte plan­legger hun ikke de skulp­turelle delene fullt ut, men lar de utvikle seg organisk mens hun bygger, slik at hun kan respon­dere og inkor­por­ere forskyv­ninger og «feil» som skjer underveis.

Maleriene består av en lys bak­grunns­farge og mørkere hoved­farge, og veksler mellom det mini­ma­listiske og komplekse. Orstad Hansen er interes­sert i hvor mye eller lite som skal til før det oppleves som nok informasjon i maleriene. Arbeid­ene i utstil­lingen er også del av et på­gående fordyp­nings­prosjekt der hun arbeider med farge­pigmenter og binde­middel. Pig­men­tene har ulike egen­skaper og oppfører seg mer organisk og ustabilt enn indust­rielt frem­stilte farger. De har en matt­het som fremstår skjør, og påført i tynne lag kan fargene minne om akvarell. Hun er interessert i den taktile stofflig­heten som farge­pigmentene gir.

Mona Orstad Hansen (f. 1976) arbeider og bor i Stavanger. Hun har utdannelse fra Kunst­aka­demiet i Trond­heim (5. årsstudent) og tok en Bachelorgrad med First Class Honours fra Gray’s School of Art ved Robert Gordon University i Aberdeen, Skott­land. Hun har hatt en rekke separat­utstil­linger, blant annet ved Trondhjems Kunst­forening (2021), Sandnes kunst­forening (2019) og Galleri LNM i Oslo (2018). Av gruppe­utstillinger kan det nevnes Håndplukket 2 ved KB Contemp­orary, Oslo (2025), Plattform – Farge, Arkivet Tou Trykk, Stavanger (2023), The Unseen med verk fra Christen Sveaas’ Kunst­stiftelse ved White Chapel Gallery i London (2022), samt en rekke ganger i Høst­utstillingen, Oslo (senest i 2020). Kunstneren har laget flere kunst­prosjekter i offentlig rom, bl.a. vegg­relieffet Forestillinger (2023) til Kongs­berg VGS for Busk­erud Fylkes­kommunes kunst­samling. Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet KORO til Nye Stavanger Univer­si­tets­sykehus, Stav­anger kunst­museum, Christen Sveaas’ Kunst­stiftelse, Høg­skolen i Bergen (KORO) og Norges Bank.