Vi har gleden av å presentere Marianne Wiig Storaas (1972) for første gang med separatutstilling i Kunstnerforbundet. Hun viser ti nye oljeportretter i større formater, 100x140 cm., hvor motivene er frontalt fremstilte mennesker som aktivt søker blikkontakt med betrakteren og innbyr til intimitet. Wiig Storaas modeller er venner hun fremstiller ved hjelp av fotografier som forelegg i en fotorealistisk tradisjon. Samtidig viser tydelige penselstrøk og evnen til beskrivelse av hårets og karnasjonens struktur, samt plaggenes stofflighet en interesse for maleriets kvaliteter.

Wiig Storaas ønsker å portrettere mennesker på deres egne premisser. Hun spør om deres drømmer og fantasier eller et sted de ønsker å være. Hun portretterer personer slik de ønsker å fremstå. De har valgt bakgrunnen i bildene selv. Hun behandler de portrettertes valg av omgivelser med alvor på tross av de ofte klisjéfylte motivene. Wiig Storaas vektlegger og underbygger de portrettertes personlighet gjennom blant annet å trekke figurene langt frem i billedrommet, og holde bakgrunnen i en nøytral, lys koloritt. Wiig Storaas oppnår med enkle virkemidler et ekspressivt uttrykk hvor personene fremstår som kraftfulle og direkte, samtidig som kunstnerens fokusering på lysets virkning setter de portretterte i en slags avstandspreget, drømmende stemning.

Wiig Storaas tilhører en generasjon norske kunstnere som vektlegger de håndverksmessige kvaliteter og teoretiske aspekter i tradisjon fra renessanse og barokk. I likhet med samtidige kunstnere som Sverre Koren Bjertnæs og Kira Wager, lar hun imidlertid maleritradisjonen møte erfaringer fra modernismens fotografi og konseptkunst, og oppnår slik et unikt og sjangeroverskridende uttrykk.