Det er første gang Gunn Harbitz stiller ut i Kunstnerforbundet. Hun viser skulpturer i stein på sokler samt veggobjekter. Hun kaller utstillingen “Taktil”. Under utstillingen vises skulpturen “Situsua” ute foran Galleri Brandstrup, et prosjekt i samarbeid med Billedhuggerforeningen.
Det utgis en katalog til utstillingen, hvor kunsthistoriker Erik Dæhlin har skrevet en artikkel. Han sier bl.a om Gunn Harbitz`skulpturer:
“… Vi er ikke i tvil om at materialet i skulpturene vi møter på utstillingen er bastant stein. Likevel formidler de noe mykt og sensuelt. De har adskillig til felles med svaberg som gjennom millioner av år er blitt slipt av skvulpende vann. Verkene er ikke større enn at vi kan favne dem, og umiddelbart blir vi fascinert av deres skjønnhet. De appellerer også til vår berøringssans - vi får lyst til å ta på og stryke hendene over formene. Egentlig avbilder de ikke noe. De opptrer heller ikke som symboler. Om enn med poetiske dimensjoner virker de som realiteter, som noe i seg selv værende, ja vi kan fristes til å kalle dem vesener. Riktigere er å si at motsetningen mellom den anorganiske harde steinen og forestillingen om noe levende skaper en spenningsfylt enhet som innbyr til ro. Med hammer og meisel har Gunn Harbitz møysommelig skapt sine skulpturer…”
Gunn Harbitz, født i 1958, har hatt flere og store, monumentale utsmykkinger, som f.eks. hennes 3,3 meter høye “Portal” i Myre i Vesterålen - et minnesmerke over fiskere omkommet på havet. Rasteplassen “Alger, sneller, calamites” i Steigen, knyttet til Landart, var første rasteplassutsmykking i Norge. Hun var norsk representant med fredsmonumentet “Touch” i Memorial Park i Sør-Korea i 2000. Hennes siste større arbeide er monumentet over bondeføreren Kristian Lofthus (1750-97) som ble reist i Lillesand i 2002. Hun har deltatt på en lang rekke utstillinger og er innkjøpt av flere samlinger.