De siste årene har Trond Mikkelsen arbeidet med en serie meditative, interaktive kinetiske skulpturer som endrer form og størrelse ved berøring fra publikum. Skulpturene og bevegelsene de utfører, har en varierende form for kompleksitet. Skulpturene er funksjonelle, men det er uklart hva denne funksjonen skal være godt for. Det handler om å reise for reisens egen skyld. Skulpturene kan minne om knopper, frø eller kokonger som åpner og lukker seg, eller om landminer som eksploderer når man kommer for nær.

Kunstneren benytter enkle mekaniske prinsipper, men mekanikken er estetisert i en ekstrem grad slik at hver enkelt komponent er interessant i seg selv. Formene følger en intern logikk hvor alt skal fungere i skulpturenes ulike tilstander, og underveis i bevegelsen for å gi et ”behagende” visuelt uttrykk. De enkle mekanismene er blitt overkomplisert til selvforherligende nonsensmaskiner – de er vakre og truende, men ufarlige og meningsløse.

Mikkelsen er nettopp opptatt av balanse mellom det meditative, vakre og det aggressive og farlige. Skulpturene er inspirert av og en hyllest til rovere som NASA har sendt til Mars, som små høyteknologiske frøkapsler. Tematikken er knyttet opp mot teorier som panspermia og exogenesis – altså teorier om hvordan livet på jorden eller universet har oppstått og oppstår som en følge av interstellar spredning av sporer eller frøkapsler.

Mikkelsen har med denne nye serien beveget seg vekk fra den koblingen til kroppen som preget hans tidligere arbeider og fokuserer på sine grunnleggende interessefelt, nemlig redundant funksjonalitet og store kompliserte operasjoner for å nå små og enkle mål.

Trond Mikkelsen er blant annet utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Han har hatt flere utstillinger i Japan og i Norge og er representert ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.