Dark Haven
Store sal i 2. etasje
Dark Haven består av bilder møysommelig samlet i vaken av Leijons tidligere utstilling Another World som ble vist på MELK i 2015. Selv om disse bildene fungerer som del to av en trilogi, fremstår de samtidig som autonome fragmenter fra et livsløp. Der de første bildene hvilte på en tonalitet i dur, utforskes her mollstrengene, mens de gradvis dykker inn i fotografiets dybde. Her forblir det som er det det er, samtidig som kunstnerens melankolske lesning justerer det eksisterende. Likevel er ikke bildene preget av negasjon eller tristesse. Disse bildene er verken dystre, kjedelige eller sørgelige. De behandler gnistene som hjertet framkaller når man blir konfrontert med verdens overnaturlige skjønnhet.
I en brøkdel av et sekund blir marmorstatuen Orphanella transformert til et levende menneske, full av liv, som gjør oss subtilt klar over hvor brutalt livløs den faktisk er. Den er en representasjon av livet. Ulevende. Forevig hjemløs. Alltid. Dragonfly blir et symbol for forgjengelighet med sin korte levetid, og berører dermed fotografiets essens, et medium som baserer seg på sannferdighet som sitt grunnlag. Seleksjonen blir verkets reelle begynnelse, for fotografering som handling er ikke nødvendigvis en kreativ handling, men en prosess av tilegnelse. Kunstneren er veldig klar over at hun ikke innehar verken øyeblikkene eller tablåene hun er vitne til, ei heller lyset som understreker deres iboende verdier. Hennes rene oppgave er å oversette, overføre hva øyet forteller hjertet inn til negativet, uten å fjerne elementenes essens. Som sommerfugler blir disse fotografiene fanget og samlet, satt i system, komponert sammen i en usynlig mening kun åpenbart for et åpent sinn. Det faktum at ethvert fotografi kun er en representasjon av virkeligheten, ikke virkeligheten slik den er, blir tatt høyde for. Likevel blir premisset for virkeligheten i sin helhet ignorert, fordi disse arbeidene blir lengselens totem, i sin sult etter en mer subtil verden – en verden som innehar nåde, integritet og klasse. Det å lengte innebærer en abstrakt indre sorg, spesielt når lengselens kilde er ukjent. Når man ikke vet hva man lengter etter.
Kaja Leijon (f. 1980) bor og arbeider i Oslo. Leijon ble uteksaminert fra Kunstakademiet i 2006. Hun har hatt en rekke solo- og gruppeutstillinger i Norge og internasjonalt. Leijon var nylig med på The Young Lions, Preus Museum (2017) og Lucia, QB Gallery (2017). Hun har tidligere vist sine arbeider ved MELK Gallery, Oslo; Space 4235, Genova; Fotogalleriet, Oslo; UKS, Oslo; Galleria Muratcentoventidue Artecontemporanea, Bari; Kunsthalle Mainz, Germany ; Palais de Tokyo, Paris og Taiwan National Museum of Fine Arts.
Utstillingen er støttet av Fond for Lyd og Bilde og Norsk Kulturråd.
