Fundert i stein
Installasjonsfoto fra utstillingen (2024) — Gunn Harbitz
installasjonsfoto fra utstillingen (2024) — Gunn Harbitz
installasjonsfoto fra utstillingen (2024) — Gunn Harbitz
installasjonsfoto fra utstillingen (2024) — Gunn Harbitz
Fra Skissenes skisse (2024) — Gunn Harbitz
Konsekvens (2024) — Gunn Harbitz

Gunn Harbitz
Fundert i stein
Overlyssalen
22.02.24 – 07.04.24

Fundert i stein er billedhogger Gunn Harbitz siste årsverk hvor hun viser steinskulpturer som inviterer til berøring. Det er slik hun jobber med stedsspesifikke uteprosjekter, og med forflytning inn i gallerirommet gjøres ingen unntak. Harbitz jobber med bevegelige landskap og taktile bergarter, og beskriver stein som et elastisk, snarere enn et fullt ut kontrollerbart materiale.

Skulpturene er bevegelsesformer som bøyer seg ned mot gulvet – mørk syenitt i møte med Overlyssalens lyse marmor. Publikum kan kjenne på, bevege seg inn under, over og igjennom, og ikke minst lene seg mot de taktile og myke steinene. "Når skulpturene bukter seg ned, vil jeg sitte på gulvet med skulpturens silkemyke overflate mot ryggen," oppfordrer kunstneren.

Harbitz viser også en serie steintavler på vegg der avtrykk av tid gjenspeiles i overflaten av enkelte bergarter. Hun har gitt dem titler på latin som oppleves som en sporing tilbake til det opprinnelige. Hvor kom skriften og ordene fra? Et opphav langt ifra like langt tilbake som bergartene.

En mindre «håndstein» har funnet veien opp på en hylle. Harbitz ønsker å formidle romlig hvordan hun jobber med steiner – i et spenn mellom noen få kilo­gram og ett tonn tunge stein­skulpturer. Kunstneren søker letthet i uttrykket. Hulrommet skaper en spenning mellom den tunge steinen og luften imellom, og gir et uttrykk av svev – gravitasjonens motkraft.

Det er viktig for Harbitz å opprettholde steinfagets eksistens i Norge, et håndverk som man kjemper for å bevare.

Les mer i teksten Poetiske manifestasjoner i stein skrevet av Marit K. Flåtter til utstillingskatalogen.

Gunn Harbitz (f. 1958) jobber med stedsspesifikke kunstprosjekter der stein er hovedmateriale. I sine prosjekter låner hun former fra naturen. Skulpturene kan beskrives som forflytninger mellom natur og kultur, der bearbeidet overflate står i kontrast til ubehandlet materiale. Gjennom 40 år har Harbitz utført en rekke offentlige utsmykninger. Alger, sneller, calamitter (1992) i Steigen var den første utsmykkede rasteplassen i Norge og en forløper for Nasjonale turistveger. Harbitz har sin utdanning fra Vestlandets Kunstakademi (1977–82), Akademia Sztuk Pieknych, Warszawa, Polen (1983), og innføring i steinfaget ved Johansen Monumenthuggeri (1985), der hun også har holdt til i flere år. Hun har hatt separatutstillinger ved blant andre Dropsfabrikken (2022), Galleri Adde Zetterquist, Saltdalen (2014) og Kunstnerforbundet (2004), og ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (1997). Harbitz er medlem av Norsk Billedhoggerforening.

Utstillingen har mottatt støtte fra Kulturrådet og Regionale prosjektmidler fra Kunstsentrene i Norge.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern