Liilian Saksi
Ikat
Salene i 2. etasje
03.04.—18.05.2025

Liilian Saksis utstilling, Ikat, refererer til en tradi­sjonell farge­teknikk der deler av garnet farges før veving, enten i innslaget, i renningen eller begge deler, mens andre deler forblir ufargede. De ufargede partiene, sammen med de fargede skaper mønster i veven. I utstil­lingen er ikat brukt sammen med sprang, en flette­teknikk som har vært en sentral del av Saksis kunstner­skap. Sprang kan spores tilbake til bronse­alderen, og teknikken har blitt funnet i ulike kulturer og på flere steder verden over. I sprang dannes ikke flaten av renning og innslag, men renningen flettes sammen for hånd ved å vende trådene over hverandre. Dette skaper sammen­hengende diagonale bindinger som kan minne om toskaft­binding. Saksis sprang­arbeider i ull fremstår som en luftig vev, der sauens ullfiber­egen­skaper kommer frem i verkets pustende flate. Dette er første gang Saksi inkorp­orerer ikat i sine sprang­arbeider.

Denne utstillingen viser verker der Saksi lar garnet bytte retning i vertikale linjer. De inn­fargede partiene skaper duse hori­sontale linjer preget av bindingens forsiktige for­skyvninger. Kulørene danner klanger i verkene som søker etter harmoni med en anelse dissonans. Det er en symmetri med ubalanse. Fargede partier med kraftige kulører står i relasjon til ufargede partier og jordnære kulører. De fargede brune nyansene skaper friksjon mot ufargede brune nyanser – saue­flokkens egne fargetoner blir synlig, og bygger en palett utfra en gruppe individer.

Det er en kontrast mellom natur­fibre og synte­tiske materialer i verkene. Ullen er farget med synte­tiske farge­pigmenter, og gjennom­siktige akryl­sylindere er verkenes bærende element. Når dette brukes for å spenne opp ullen skapes en friksjon mellom materialene.

I serien Tonearter har Saksi festet tvinnede garn­remser på akryl­plater. Garnet er system­atisk dyppet i farge, og danner et repe­terende mønster. Den sammen­tvinnede ullen fungerer som fleksible moduler som kan flyttes på under arbeids­prosessen.

I arbeidene tar Saksi utgangs­punkt i sin egen saue­flokk i Eidskog, og sauene til foreldrene i Sverige. Hun spinner og farger garnet selv, som en del av hennes kunst­neriske prosess. Ved å leve i et slikt krets­løp er hun tett på etiske spørs­mål om dyrenes egen­verdi. Hennes egne sauer lever i en slags utopi fordi de ikke blir brukt til lamming og slakt, samtidig som de er kjernen i kunstner­skapet som gjør det mulig å drive små­bruket økonomisk.

Liilian Saksi (f. 1989) har en BA og en MFA i Medium- og Material­basert kunst fra Kunst­høg­skolen i Oslo. Hun bor og arbeider på gård på Skotterud. Saksi har tidligere hatt separat­utstil­linger ved blant annet SOFT galleri og KRAFT Bergen. I juni stiller hun ut ved Oplandia senter for samtids­kunst.

Utstillingen har mottatt støtte fra Billed­kunstnernes Veder­lagsfond.